Ingen treff. Prøv et annet ord, eller tøm søkefeltet.
Slik går en QSO på SSB
En vanlig forbindelse har fire deler: anrop, svar, utveksling og avslutning. Si kallesignalet ditt sakte, bokstaver det, og gjenta det i starten og slutten av hver sending. Eksempelet er en norsk QSO mellom LB1DK og klubbstasjonen LA2T, med engelsk variant under.
CQ CQ CQ, dette er LB1DK, Lima Bravo én Delta Kilo, LB1DK kaller CQ og lytter.
CQ CQ CQ, this is LB1DK, Lima Bravo One Delta Kilo, LB1DK calling CQ and standing by.
LB1DK, dette er LA2T, Lima Alfa to Tango, LA2T, over.
LB1DK, this is LA2T, Lima Alpha Two Tango, LA2T, over.
LA2T, dette er LB1DK. Takk for anropet. Du er fem og ni her. Navnet er Ola, Oscar Lima Alfa, og QTH er Trondheim. Hvordan hører du meg? LA2T, LB1DK, over.
LA2T, this is LB1DK. Thanks for the call. You are five nine here. Name is Ola, Oscar Lima Alpha, QTH Trondheim. How do you copy? LA2T, LB1DK, over.
LB1DK, LA2T. Alt mottatt, takk Ola. Du er fem og sju, litt QSB. Navnet her er Kari, QTH Trondheim. Riggen er 100 watt i en dipol. LB1DK, LA2T, over.
LB1DK, LA2T. All copied, thanks Ola. You are five seven with some QSB. Name here is Kari, QTH Trondheim. Running 100 watts into a dipole. LB1DK, LA2T, over.
LA2T, LB1DK. Takk for en hyggelig QSO, Kari. QSL via LoTW. 73 og vi høres. LA2T, dette er LB1DK, klar.
LA2T, LB1DK. Thanks for a nice QSO, Kari. QSL via LoTW. 73 and hope to hear you again. LA2T, this is LB1DK, clear.
Før du trykker på PTT
- Lytt et halvt minutt først. Spør «Er frekvensen i bruk?» («Is this frequency in use?») før du kaller CQ.
- Snakk tydelig og litt saktere enn vanlig. Ta pause mellom setningene.
- Gi hele kallesignalet ved start og slutt av hver sending, og med jevne mellomrom underveis. Det er et krav i forskriften.
- Rapport, navn og QTH er nok til en komplett QSO. Resten er bonus.
- Si «over» når du vil ha svar, «klar» (clear) når du forlater frekvensen.
Kort QSO på CW
CQ CQ CQ DE LB1DK LB1DK LB1DK K LB1DK DE LA2T LA2T KN LA2T DE LB1DK GM TNX FER CALL UR RST 599 599 QTH TRONDHEIM TRONDHEIM NAME OLA OLA HW? LA2T DE LB1DK KN LB1DK DE LA2T R TNX OLA UR RST 579 579 QTH TRONDHEIM NAME KARI RIG 100W ANT DIPOLE LB1DK DE LA2T KN LA2T DE LB1DK R TNX QSO KARI 73 ES CUL LA2T DE LB1DK SK
Bokstavering
På lufta brukes det internasjonale ICAO-alfabetet, også i norske QSO-er. Det norske alfabetet hører du på telefon og i eldre sambandsmiljøer, og det er greit å kjenne for Æ, Ø og Å.
| Bokstav | ICAO | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| A | Alfa | AL-fa | Anna |
| B | Bravo | BRA-vo | Bernhard |
| C | Charlie | TSJAR-li | Cæsar |
| D | Delta | DEL-ta | David |
| E | Echo | EK-ko | Edith |
| F | Foxtrot | FOKS-trot | Fredrik |
| G | Golf | GOLF | Gustav |
| H | Hotel | ho-TELL | Harald |
| I | India | IN-dia | Ivar |
| J | Juliett | DJU-li-ett | Johan |
| K | Kilo | KI-lo | Karin |
| L | Lima | LI-ma | Ludvig |
| M | Mike | MAIK | Martin |
| N | November | no-VEM-ber | Nils |
| O | Oscar | OSS-kar | Olivia |
| P | Papa | pa-PA | Petter |
| Q | Quebec | ke-BEKK | Quintus |
| R | Romeo | RO-mi-o | Rikard |
| S | Sierra | si-ER-ra | Sigrid |
| T | Tango | TANG-go | Teodor |
| U | Uniform | JU-ni-form | Ulrik |
| V | Victor | VIK-tor | enkelt-V |
| W | Whiskey | OUIS-ki | dobbelt-V |
| X | X-ray | EKS-rei | Xerxes |
| Y | Yankee | JÆN-ki | yngling |
| Z | Zulu | ZU-lu | Zakarias |
| Æ | – | bokstaver som «AE» | Ærlig |
| Ø | – | bokstaver som «OE» | Østen (ørn) |
| Å | – | bokstaver som «AA» | Åse |
Tall sies enkeltvis: «én, to, tre …». På engelsk brukes ofte «niner» for 9 og «fife» for 5, så de ikke forveksles. De norske ordene for Æ, Ø og Å er ikke standardiserte, så du hører varianter.
Q-koder
Q-koder er spørsmål med spørsmålstegn og svar uten. «QRL?» betyr «er frekvensen opptatt?», «QRL» betyr «ja, den er opptatt». På SSB brukes de mest som substantiv: «litt QRM her», «QSY til 7.120».
| Kode | Spørsmål | Svar / betydning |
|---|---|---|
| QRA | Hva heter stasjonen din? | Stasjonens navn er … |
| QRB | Hvor langt er det mellom oss? | Avstanden er … km |
| QRG | Hvilken frekvens er jeg på? | Din nøyaktige frekvens er … |
| QRH | Varierer frekvensen min? | Frekvensen din varierer (drifter) |
| QRK | Hvordan er lesbarheten? | Lesbarheten er … (1–5) |
| QRL | Er frekvensen opptatt? | Frekvensen er opptatt, ikke forstyrr |
| QRM | Blir du forstyrret av andre stasjoner? | Forstyrrelser fra andre stasjoner |
| QRN | Har du atmosfærisk støy? | Støy fra atmosfæren (lyn, statisk) |
| QRO | Skal jeg øke effekten? | Øk effekten / høy effekt |
| QRP | Skal jeg redusere effekten? | Reduser effekten / lav effekt (≤ 5 W) |
| QRQ | Skal jeg sende raskere? | Send raskere |
| QRS | Skal jeg sende saktere? | Send saktere |
| QRT | Skal jeg stoppe sendingen? | Jeg stopper / stenger stasjonen |
| QRU | Har du noe til meg? | Jeg har ingenting til deg |
| QRV | Er du klar? | Jeg er klar |
| Kode | Spørsmål | Svar / betydning |
|---|---|---|
| QRX | Når kaller du igjen? | Vent, jeg kaller igjen kl. … |
| QRZ | Hvem kaller meg? | Du blir kalt av … |
| QSA | Hvor sterkt er signalet mitt? | Signalstyrken er … (1–5) |
| QSB | Varierer signalet mitt? | Signalet varierer (fading) |
| QSD | Er nøklingen min dårlig? | Nøklingen din er defekt |
| QSK | Kan du høre mellom tegnene? | Ja, bryt inn når som helst (full break-in) |
| QSL | Kan du bekrefte mottak? | Jeg bekrefter mottak. Også: QSL-kort |
| QSO | Kan du få kontakt med …? | Forbindelse / samband med … |
| QSP | Kan du videreformidle til …? | Jeg videreformidler til … |
| QSX | Lytter du på … kHz? | Jeg lytter på … kHz (split) |
| QSY | Skal jeg skifte frekvens? | Skift til … kHz |
| QTC | Hvor mange meldinger har du? | Jeg har … meldinger til deg |
| QTH | Hvor er du? | Posisjonen min er … (sted) |
| QTR | Hva er riktig tid? | Riktig tid er … UTC |
| QST | – | Melding til alle radioamatører (uoffisiell) |
Signalrapport (RST)
R for lesbarhet (1–5), S for styrke (1–9), T for tone (1–9, bare CW og digitale modi). «59» på SSB og «599» på CW betyr perfekt. I CW sendes 599 ofte som 5NN.
| R | Lesbarhet |
|---|---|
| 1 | Uleselig |
| 2 | Knapt leselig, enkelte ord nå og da |
| 3 | Leselig med betydelig vanskelighet |
| 4 | Leselig uten særlig vanskelighet |
| 5 | Perfekt leselig |
| S | Signalstyrke |
|---|---|
| 1 | Knapt hørbart |
| 2 | Meget svakt |
| 3 | Svakt |
| 4 | Brukbart |
| 5 | Ganske godt |
| 6 | Godt |
| 7 | Moderat sterkt |
| 8 | Sterkt |
| 9 | Meget sterkt |
| T | Tone (CW) |
|---|---|
| 1 | Ekstremt rå, brummende |
| 2 | Meget rå vekselstrømstone |
| 3 | Rå tone |
| 4 | Ganske rå |
| 5 | Brummodulert tone |
| 6 | Modulert tone |
| 7 | Nesten ren tone |
| 8 | God tone, spor av modulasjon |
| 9 | Perfekt tone |
I contest og FT8 er rapporten ofte formell: «59» uansett. I en vanlig QSO er en ærlig rapport mer nyttig for motparten. S-meteret er en pekepinn, ikke en fasit.
CW-forkortelser og prosigner
Telegrafister sparer tegn. De fleste forkortelsene brukes også på digitale modi og i chat. Prosigner sendes som ett sammenhengende tegn.
| Fork. | Betydning |
|---|---|
| 73 | Beste hilsener (aldri «73s») |
| 88 | Klem og kyss |
| 5NN | 599, perfekt rapport |
| AGN | Igjen (again) |
| ANT | Antenne |
| BK | Bryt inn (break) |
| BTU | Tilbake til deg (back to you) |
| CL | Stenger stasjonen (closing) |
| CQ | Generelt anrop til alle |
| CUL | Snakkes senere (see you later) |
| DE | Fra (LA2T DE LB1DK) |
| DX | Langdistanse, fjern stasjon |
| ES | Og |
| FB | Flott (fine business) |
| FER | For |
| GM / GA / GE | God morgen / dag / kveld |
| GL | Lykke til (good luck) |
| HI | Latter |
| HR | Her |
| HW? | Hvordan hører du meg? |
| Fork. | Betydning |
|---|---|
| NR | Nummer |
| OM | Old man, radioamatør (uansett alder) |
| OP | Operatør |
| PSE | Vennligst (please) |
| PWR | Effekt |
| R | Mottatt, oppfattet (roger) |
| RIG | Radioutstyret |
| RPT | Gjenta (repeat) |
| SRI | Beklager (sorry) |
| TNX / TU | Takk (thanks / thank you) |
| UR | Din / du er (your / you are) |
| VY | Meget (very) |
| WX | Vær |
| XYL / YL | Kone / dame (ex young lady / young lady) |
| K | Over, hvem som helst kan svare |
| KN | Over, bare til stasjonen jeg snakker med |
| AR | Slutt på melding (prosign ·−·−·) |
| AS | Vent (prosign ·−···) |
| BT | Pause, nytt avsnitt, = (prosign −···−) |
| SK | Slutt på forbindelsen (prosign ···−·−) |
Morsealfabetet
En strek er tre punkter lang. Mellomrom mellom tegn er tre punkter, mellom ord sju. Lær lyden, ikke bildet.
Norske bånd og effektgrenser
Fra forskrift om radioamatørvirksomhet, i kraft 23. mars 2026. Effekt er maksimal utgangseffekt fra senderen. Begrenset lisens gjelder bare i Norge og har 10 W på et utvalg av båndene. Innenfor båndene følger vi NRRLs båndplaner for hvor SSB, CW og digitale modi hører hjemme.
| Bånd | Frekvens | Status | Full lisens | Begrenset | Båndbredde | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| LF / MF · kHz | ||||||
| 2200 m | 135,7–137,8 | Sekundær | 200 W | – | 1 kHz | Maks 1 W e.i.r.p. |
| 630 m | 472,0–479,0 | Sekundær | 100 W | – | 1 kHz | Maks 1 W e.i.r.p. |
| HF · MHz | ||||||
| 160 m | 1,810–1,850 | Primær | 1000 W | – | 6 kHz | |
| 160 m | 1,850–2,000 | Sekundær | 10 W | – | 6 kHz | Gjennomsnittseffekt maks 10 W |
| 80 m | 3,500–3,800 | Primær | 1000 W | 10 W | 6 kHz | |
| 60 m | 5,260–5,410 | Sekundær | 100 W | – | 6 kHz | Bredere enn WRC-15-båndet mange land har |
| 40 m | 7,000–7,200 | Primær | 1000 W | 10 W | 6 kHz | |
| 30 m | 10,100–10,150 | Sekundær | 1000 W | – | 1 kHz | Bare CW og smalbånd digitalt |
| 20 m | 14,000–14,350 | Primær | 1000 W | 10 W | 6 kHz | |
| 17 m | 18,068–18,168 | Primær | 1000 W | 10 W | 6 kHz | |
| 15 m | 21,000–21,450 | Primær | 1000 W | 10 W | 6 kHz | |
| 12 m | 24,740–24,890 | Sekundær | 1000 W | – | 6 kHz | |
| 12 m | 24,890–24,990 | Primær | 1000 W | – | 6 kHz | |
| 10 m | 28,000–29,700 | Primær | 1000 W | 10 W | 18 kHz | |
| VHF / UHF · MHz | ||||||
| 6 m | 50,000–52,000 | Primær | 1000 W | 10 W | 18 kHz | |
| 4 m | 69,900–70,500 | Sekundær | 100 W | – | 18 kHz | 1000 W til EME/MS med retningsantenne og logg |
| 2 m | 144,000–146,000 | Primær | 300 W | 10 W | 18 kHz | 1000 W til EME/MS med retningsantenne og logg |
| 70 cm | 432,000–438,000 | Primær | 300 W | 10 W | 30 kHz | 200 kHz tillatt i 433,6–434,0 MHz. 1000 W til EME/MS |
| Mikrobølge · GHz | ||||||
| 23 cm | 1,240–1,300 | Sekundær | 300 W | – | 20 MHz | Gjelder til 31.12.2027, deretter oppdelt med lavere grenser i 1258–1300 MHz |
| 13 cm | 2,300–2,450 | Sekundær | 100 W | 5 W | 20 MHz | |
| 9 cm | 3,400–3,410 | Sekundær | 100 W | – | 7 MHz | |
| 6 cm | 5,650–5,850 | Sekundær | 100 W | – | 20 MHz | |
| 3 cm | 10,250–10,500 | Sekundær | 100 W | 1 W | 50 MHz | |
Bånd over 24 GHz
| Frekvens | Status | Full lisens |
|---|---|---|
| 24,0–24,05 GHz | Primær | 100 W |
| 24,05–24,25 GHz | Sekundær | 100 W |
| 47,0–47,2 GHz | Primær | 100 W |
| 76,0–77,5 GHz | Sekundær | 100 W |
| 77,5–78 GHz | Primær | 100 W |
| 78–81 GHz | Sekundær | 100 W |
| 122,25–123 GHz | Sekundær | 100 W |
| 134–136 GHz | Primær | 100 W |
| 136–141 GHz | Sekundær | 100 W |
| 241–248 GHz | Sekundær | 100 W |
| 248–250 GHz | Primær | 100 W |
Sekundær status betyr at vi ikke skal forstyrre primærbrukere og må tåle forstyrrelser fra dem. Skaper sendingen din forstyrrelser, skal effekten ned til maks 100 W. Kryptert trafikk er forbudt, og digitale modi må bruke åpent dokumenterte protokoller. Sjekk alltid gjeldende forskrift på Lovdata hvis det står noe på spill.
Kallesignal
| Prefiks | Hvor |
|---|---|
| LA–LN | Fastlands-Norge. LA, LB og LC er vanligst, LN brukes til spesielle anledninger |
| JW | Svalbard og Bjørnøya |
| JX | Jan Mayen |
| 3Y | Bouvetøya, Peter I Øy og norske områder i Antarktis |
| JW/LB1DK | Norsk amatør som opererer fra Svalbard: prefikset settes foran eget kallesignal |
| LA/DL1ABC | Utenlandsk CEPT-amatør på besøk i Norge: LA foran eget kallesignal |
| Suffiks | Betyr (vanlig praksis) |
|---|---|
| /P | Portabel, midlertidig stasjon utenfor hjemme-QTH |
| /M | Mobil, fra kjøretøy |
| /MM | Maritim mobil, fra båt |
| /AM | Aeronautisk mobil, fra fly |
| /QRP | Lav effekt, maks 5 W |
Forskriften krever at hele kallesignalet gis ved starten og slutten av hver sending, og med korte mellomrom underveis. Norge har to lisensklasser: full lisens (HAREC klasse A) og begrenset lisens som bare gjelder i Norge. Begge tas via prøve hos Nkom.
Hva skal i loggen
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Dato og tid i UTC | 2026-10-25 14:32 |
| Motstasjon | LA2T |
| Frekvens eller bånd | 7.120 MHz / 40 m |
| Modus | SSB, CW, FT8 … |
| Rapport sendt / mottatt | 59 / 57 |
| Navn og QTH | Kari, Trondheim |
| Effekt og antenne | 100 W, dipol |
UTC, ikke norsk tid
All loggføring skjer i UTC. Norge er UTC+1 om vinteren og UTC+2 om sommeren, så trekk fra én eller to timer. Klokka øverst på siden viser riktig UTC akkurat nå.
Elektronisk logg
En loggbok på nett eller PC gir deg ADIF-eksport til LoTW, eQSL og Club Log, og holder styr på DXCC og diplomer. Wavelog er åpen kildekode og kan kjøres på egen server.
Nyttige lenker
- NRRL Norsk Radio Relæ Liga, landsforeningen for radioamatører. Båndplaner, repeaterliste, QSL-byrå.
- Nkom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Lisens, prøve og kallesignal.
- Forskrift om radioamatørvirksomhet Gjeldende regelverk med frekvens- og effekttabell.
- Kallesignal.no Nettkurs som tar deg til lisensprøven.
- LA2T Trondheimsgruppen av NRRL.
- DX Summit Hva som er åpent akkurat nå, fra DX-clusteret.
- PSK Reporter Hvem hører deg på FT8 og andre digitale modi.
- QRZ.com Slå opp kallesignal og QSL-info.